M-chassis platformen hadde i 2014 20-års jubileum. Bilene kjennetegnes ved å være enkle, robuste og billige, med morsomme kjøreegenskaper. Det er i hovedsak sju utgaver, der oddetallnummerne er fremhjulsdrevne, og de partallsnummererte er bakhjulsdrevne. I 1994 ble #58149 Tamiya Rover Mini Cooper lansert på et helt nytt chassis; M01. Dette var en fremhjulsdreven bil med en akselavstand på 210mm og bredde på 160mm, og var dermed en del mindre enn andre 1:10 biler, og dermed mer skalariktig for småbilkarosseriene. Dette skulle bli starten på en av de mest ikoniske klassene gjennom tidene. Tre år etter lanseringen kom M01M, da var hjulavstanden økt til 225mm.
I 1995 lanserte Tamiya en ny variant i M-chassis klassen; M02. Denne hadde drift på bakhjulene, og kom etterhvert også i en M02M variant, samt M02L med lang (239mm) akselavstand. Både M01 og M02 er i dag vanskelig å få tak i, og ingen kjører med disse i dag.
Den hittil lengstlevende utgaven, og kanskje den mest robuste av de alle, kom med M03 i 1998. Nå var servoen plassert over motoren, og styringa direkte koblet til hjulene fra servoen. Denne kom også med de samme tre variantene med akselavstand som de to foregående, med forskjellige spacere plassert mellom fremre og bakre del av chassiset som avgjorde medium eller lang akselavstand. Siste utgave (Fiat 500) ble lansert i 2009, og M03 er i dag ute av produksjon. M03 kjøres og foretrekkes likevel fortsatt av mange, da den er mer robust, er enklere og skru på og lettere å få til å fungere bra enn det M05 er. Med kulelager, oljedempere, kulediff, universalakslinger, andre hjul og en bedre servo saver har man en meget konkurransedyktig bil. Deletilgangen er fortsatt god, da den deler mange av delene med andre Tamiya modeller, blant annet etterkommeren M05.
M02 fikk sin arvtaker i M04 som kom på markdet i 1999. Denne kom kun i medium og lang versjon, og hadde i tillegg en høyere utveksling enn M03 (og de andre nyere), dermed har den ikke vært tillatt i de fleste løp som har blitt kjørt rundt omkring.
Da M05 gjorde inntog på markedet i 2009, var igjen servoen flyttet bak, med mottaker og ESC plassert på hver side. Dette skulle senke tyngdepunktet og bedre vektfordelingen, slik at chassiset skulle være mer løpsorientert enn M03. I praksis utgjør ikke dette noen merkbar forskjell på banen, og endringene som ble gjort medførte noen ulemper. Den originale styredelen bestående av plast er skjør og slarkete, og bør oppgraderes til aluminium med kulelager. I tillegg er M05 litt mer kresen på oppsett, og er ikke like lett å kjøre ut av esken som M03. En fordel med M05 overfor M03, er at den kan bruke 3Racing sin oljediff for M06. Ved å bruke olje fremfor kulediff eller den ikke tette originale drevdiffen, kan man finjustere diffen mer, og på enkelte banelayouter hente verdifulle tideler på runden. M05 finnes også i de samme tre akselavtsandene som tidligere, men her trenger man ingen ekstra deler utover et som følger med bilen for å bytte.
M05v2 ble sluppet våren 2014, og er som navnet tilsier en redesignet utgave av M05. For første gang i en fremhjulsdrevet M-chassis kan man nå benytte firkanta batteripakker, og man er ikke lenger tvunget til å bruke de runde, stickpack-formede batteriene. Motoren er også flyttet lenger inn mot senter av chassiset for bedre sideveis vektfordeling, og bærearmene har nå fått justering av droop (vandring). Foreløpig selges den kun i Pro-utgave, noe som innebærer at det følger med diverse oppgraderinger, og ingen elektronikk.
Først i 2010 kom den første M-chassisen som kunne bruke firkantede batterier; M06. I forhold til forgjengeren M04, var det gjort flere endringer, blant annet å flytte motoren helt bak for å få mer vekt over bakhjulene. Giringen er nå også lik M03 og M05, og den er derfor tillatt sammen med disse i løp mange steder. Til tross for forbedringene, er det fremdeles de forhjulsdrevne som jevnt over er raskest rundt banene. M06 byr på mer utfordrende kjøreegenskaper, med blant annet begrensede bremsemuligheter.
Sommeren 2017 kom M07 Concept på markedet. Designet av samme man som utviklet touringbilen TA07, er det flere radikale endringer i forhold til tidligere utgaver, og slektskapet til TA07 (og andre touringbiler) er nå tydelig. For første gang kommer også Tamiya med en oljediff til M-chassis (hentet fra TA06), og det attpåtil som standard.